Blog Image

Hellasguidens blogg

Smått og stort fra Hellas

Tips og forslag, minner, morsomheter og meninger.

Du kan også følge meg på twitter: @KyriaT

Hellas, en myte?

Hellas generelt Posted on Thu, November 10, 2011 16:25:54

INNLEGGET NEDENFOR ER EN KOMMENTAR (men for lang til kommentarfeltet) FRA SKRITIS TIL MITT (KYRIAT’S) INNLEGG “MYTEN OM GREKERE”, OG STÅR SELVSAGT HELT OG HOLDENT FOR SKRITIS EGEN REGNING.

KyriaT

smiley

Jeg tror ikke mange er uenige med
deg om hvor elendig grekernes hverdag er!
Jeg savner derimot mer informasjon om HVORFOR, og HVA som kan gjøres om
det er mulig!

Hellas har opparbeidet en
astronomisk gjeld ganske enkelt fordi landet tjener for lite penger!

Hvorfor?
Alle tilgjengelige produksjonsfaktorer , de som SKULLE bringe penger i kassen
fungerer langt fra optimalt. Alt drives uproduktivt og urasjonelt. En stor del
av skylden har “Nepotismen”. Hele ledersjiktet er rekruttert utefra
politiske bekjentskaper i stedet for utefra kompetanse! Kvalifiserte grekere,
f. eks. leger foretrekker å emigrere i stedet for å slikke udugelige politikere
oppetter ryggen for å sikre seg jobb. Dette tapper landet for de fleste
kvalifiserte ledere som KUNNE ha gjort noe!

Det politiske uføret er en sak for
seg. Begge de to politiske grupperinger, Pasok og Neo Demokratia er styrt av
“Politiske familieklaner” . Ingen av dem er interessert i annet enn å
skaffe seg selv fordeler ved å karre til seg selv mest mulig. Det har de gjort til gangs! I den diskusjonen
som pågår i internasjonale media lyder det fra meget kvalifisert hold at
“De politiske Klanene” har lag seg opp formuer i utlandet til verdier på ca 200 MILIARDER Euro! Hvor er
disse pengene kommet fra? Resultatet er at det er likegyldig hvilken
“KLAN” som sitter ved makten, likegyldig hva du stemmer på, Hellas
blir ikke bedre. Verdens eldste demokrati er det minst demokratiske og politisk
det mest tilbakestående i hele Europa. (Kvinnesynet er en sak for seg selv, Hellas
ligger mange mil bak Norge når det gjelder likestilling)

En annen faktor som setter landet
tilbake er korrupsjonen. En undersøkelse utført av “Der Spiegel” konkluderer
med at Hellas et av verdens mest korrupte land, det stiller på linje med U-land
i Afrika!

Hvordan landet har havnet i denne
situasjonen skyldes over 100 års ukultur på alle plan. Her er det ikke lederne
de eneste syndebukkene! Verstingen heter “TRADISJON”!

Elendigheten skyldes for en stor del
en rigorøs binding til forstokkete antikverte
tradisjoner. De eldre generasjoner er opphøyet til autoritære “Guder”, “det som var godt nok
for far og bestefar er godt nokk for meg!” (Det er fremdeles mafialiknende
tilstander med vendetta i enkelte landsbyer) Der står de! Med denne grunninnstillingen
fortjener de ikke bedre. Grekerne har ikke forstått at vi lever i
informasjonens tidsalder. Resultatet taler for seg selv: De samlede inntekter pr.
innbygger rekker ikke til for å skaffe grekerne et verdig liv! Det lille de
tjener går for en alt for stor del med til å dekke det store
“svelget” som heter offentlige utgifter “administrasjon i
særdeleshet. De herskende klaner har som et politisk virkemiddel opprettet et
økende antall stillinger i det offentlige. De fleste som sitter i disse jobbene
gjør ikke annet matnyttig enn å drikke kaffe samtidig som de går av med pensjon
som 50 åringer! Her kommer også de formuene som
klanene har lagt seg opp, hvor skulle ellers disse pengene komme fra?

Selv om
jeg snakker gresk har jeg store problemer med å kommunisere med grekere over 50
år. De liker ikke meg heller, jeg er
“kontroversiell”. Våre grunnleggende normer er fundamentalt på
kollisjonskurs.

Fra min
side føles det som om jeg snakker med mennesker hvis tankegang står 300 år
tilbake i tiden!

Her står vi overfor et alvorlig
generasjonskap! De under 50, “Internettgenerasjonen” , er ikke så
forskjellig fra andre europeere, men de har ikke skaffet seg autoritet ennå. De
er helt i foreldrenes makt.

Før i tiden ble de som ikke kunne lese og
skrive betegnet som “analfabeter”
, vår tids analfabeter er de som ikke kan bruke Internet! Det betyr at grekere
over ca 55 år er å regne som analfabeter! De unge har for stor respekt og er
redd for den makten de eldre generasjonene, selv om mange egentlig hater
dem. Derfor står det hele bom fast. Det krever en mentalitetsendring fra øverst
til nederst for at grekernes skal kunne begynne
å tjene tilstrekkelig penger til at deres hverdag skal bli forbedret! Produktiviteten
ligger på en brøkdel av andre europeiske land. Dette til tross for at EU har
pumpet enorme pengesummer inn i Hellas siden landet ble medlem under falske
forutsetninger. Det var ren svindel! Uten disse innsprøytningene hadde Hellas i
dag vært et u-land.

Den ortodokse kirken må ta sin del
av skylden, den er for en stor del ansvarlig for den bakstreverske forstokkede
tradisjonelle tankegangen! Den Ortodokse kirke er en “stat i staten”
og en betydelig maktfaktor.

Innlegget dit tar tydelig sikte på er å
fortelle oss hvor synd det er på grekerne. Etter å ha kjent grekerne i 20 år,
(jeg har hus der og har betalt skatt til Hellas i 7 år) kan jeg bekrefte at det
du forteller er korrekt. Hellas er Europas mest tilbakestående land. Å si at
det er EU, spesielt tyskerne som har skylden er absurd. (Greske media kjører
sterkt på dette) Hvor synd det enn er på dem har de bare seg selv å takke. En
av de få inntektene de har, turismen har de nesten klart å ødelegge ved hjelp
av alle streikene. Det er min oppriktige mening at den som sager av den greina
han sitter på mangler noe i hodet sitt! De streikene som har ødelagt mest er transportsektoren
og drosjeeierne som blokkerte flyplasser slik at turister selv måtte slepe
bagasjen opp til 1 km i stekende varme! Dette er ikke en arbeidskonflikt, det
er eierne av drosjer og lastebiler som tviholder på et antikvert monopol som
også er i konflikt med EU. Da transportnæringen i Hellas er monopolisert blir
den selvsagt dyrere!

Er det da
riktig at Europas skattebetalere skal betale for at Grekerne skal få en bedre
hverdag? Er det virkelig at noen
mener at siden grekerne ikke klarer å tjene nok penger selv, skal
skattebetalerne i andre EU land stille opp og betale regningen? Jeg mener de
har betalt mer en nok allerede! Jeg er redd vi bare har sett toppen av
isfjellet! Hadde Merkel og Sarkozy kjent grekerne like godt som meg hadde de
kastet dem ut av EU for 2 år siden da svindelen ble kjent. Et så tilbakestående
land som Hellas hører ikke hjemme i EU.

Det er ikke håp for Hellas uten å
ved hjelp av drastiske virkemidler, hensynsløst å rasjonalisere, forvandle hele samfunnet.
Sett landet under administrasjon som et hvert annet konkursbo! Plan 2: Sett inn en regjering av profesjonelle ledere
uten partibinding med uinnskrenket makt. (Kall det gjerne diktatur)

Arrester de herskende klanene og
deres familier, sett dem under tiltale og konfisker deres formuer. 200
milliarder Euro skulle hjelpe til å få et pusterom. I annen omgang, avskaff den
ortodokse kirke, konfisker formuen, den er betydelig, (hvor kommer den fra?) sett
prestene i produktivt arbeid, mange av dem kan for eksempel bli lærere! Et
bidrag til å forbedre kvaliteten på de elendige skolene, et skritt på veien til
å fjerne den skampletten som heter FRONTISTIRIO, privatskoler. Bare barn av
rike foreldre har råd til å gå på disse. De andre har derfor ingen sjanser til
å bli annet en lavlønnete arbeidere.

Er mitt forslag Utopia? Et slikt inngrep er ikke demokratisk, men
verdens eldste demokrati har selv satt seg utover den grensen hvor demokrati som
styringsform ikke lenger fungerer!

Alternativet
har Toya allerede utredet ganske ettertrykkelig: Det er forsatt armod i mange
generasjoner, antagelig 50 – 60 år fremover.



Myten om grekere

Hellas generelt Posted on Sun, November 06, 2011 16:43:46

Vi får stadig høre om disse late grekerne som ikke betaler
en krone i skatt og bevilger seg pensjon før de fyller femti, og som protesterer
og skriker i gatene når IMF og EU forsøker å redde dem fra den visse økonomiske
død. Som ikke tar noe ansvar for sitt eget problem, men fortsetter sin
Zorbadans mens anstendige europeere må ta regningen. Vi kan ikke forstå hvorfor
grekerne ikke kan holde kjeft og bite tenna sammen, ta hestekuren sin og
bli ferdig med det, slik at roen kan senke seg over landet og vi kan dra på
chartertur og øyhopping som før.

Myten om og latterliggjøringen av den late og korrupte
grekeren har bredt seg med samme fart og intensitet som problemene i gresk
økonomi, men det at en løgn blir gjentatt ofte gjør den som kjent ikke sannere.
Det bildet vi får fra overskriftene i norske og europeiske aviser er lite flatterende,
og selv om det som blir sagt ikke er direkte løgn, er det ikke helt sant
heller. Vi rister på hodet over korrupsjon og fnyser av manglende skattevilje. Det
gjør grekerne selv også, og selvsagt bør vi alle reagere på det. Men for øvrig
kan man ikke sammenligne Norge og Hellas direkte, til det er de grunnleggende
forskjellene for store. Grekere er ikke uskyldige engler, og det er omtrent
like mange kjeltringer i Hellas som det er i de fleste andre land. Grekere
flest er imidlertid som nordmenn flest, opptatt av barna, jobben, fremtiden, og
med den samme iboende trangen til å ha litt
flottere hus og bil enn naboen. De fleste betaler skatt, moms og klager på
strømregningen. De river seg i håret over de høye bensinprisene og
kriminaliteten som stiger. De er i bunn og grunn akkurat som deg og meg. Hvorfor
er det da så vanskelig for oss å forstå deres opprør, og så enkelt for oss å
latterliggjøre deres annerledeshet? Spørsmålet er:

Hva er det grekerne klager sånn over?

Hvis du virkelig er interessert i svaret på det spørsmålet,
så foreslår jeg at du leser litt videre. Det er kanskje ikke så lett for oss
vanlige nordmenn å sette oss inn i den vanlige grekers tankegang og virkelighet.
Men det er ikke umulig heller, og hvis du har lyst å prøve, så skal jeg gi deg
et lite regnestykke, som kanskje gjør det litt enklere. Et forenklet bilde, men
nærmere sannheten enn de analysene finans- og næringslivsjournalister serverer
oss.

Tenk deg at din bruttolønn ble redusert til en femtedel.
Uansett hva du tjener. Da har du omtrent det en greker i tilsvarende
lønnsklasse tjener, men er du lavtlønnet så trekk fra 10-30 % og er du
høytlønnet så kan du legge til det samme, for forskjellen på fattig og rik er
større enn i Norge. Du kan senke momsen med et par prosent og inntektskatten
til rundt en tredjedel av det den er i Norge. Dernest kan du fjerne folketrygden,
inklusive rett til sykepenger, uførepensjon og arbeidsledighetstrygd. Du kan fjerne
statlige barnehager og sykehjem, og senke standarden på offentlige skoler og
sykehus kraftig. Videre kan du øke den gjennomsnittlige arbeidsledigheten til
cirka 17 prosent, øke strømprisen med cirka 40 prosent og prisen på bensin og
fyringsolje med cirka 20. Til gjengjeld kan du redusere bilavgiften noe, og nesten
fjerne avgiftene på alkohol og tobakk, og prisnivået for øvrig kan du sette til
cirka 80 prosent av det norske.

Er du med så langt? Trenger du litt mer kjøtt på beinet?

Du jobber lange dager (Statistikk fra OECD viser at grekere
i snitt jobber omtrent like mye som japanerne. Tyskere jobber tilsvarende 80 %
av det grekerne gjør, og vi skandinaver ennå mindre, bare 60-70%), og har ofte
ugrei arbeidstid. Er du ansatt i turistnæringen, har du normalt ikke fridager i
sommerhalvåret, selv om månedslønnen din ikke nødvendigvis gjenspeiler det. Turistnæringen
er lavtlønnssektor, noe bl.a. norske turister nyter godt av. Du får selvsagt
ikke betalt de månedene du ikke jobber, men er du heldig, kan du muligens være
berettiget til en kompensasjon på 2-300 euro i måneden i vinterhalvåret.

Er du for syk til å jobbe, kan du ha rett til tilskudd,
forutsatt at du har forsikring. Du har ingen rett til sykepenger, alderspensjon
eller medisinsk behandling (bortsett fra akutt medisinsk hjelp), dersom arbeidsgiveren
din ikke betaler denne forsikringen. Er du offentlig ansatt er det greit, men har
du jobb i den private sektor er det ca 60 % sjanse for at han gjør det. Hvis
han ikke gjør det, og du oppdager det, kan du anmelde ham, men risikerer å miste
jobben. Du har ikke samme oppsigelsesvern som i Norge. Mister du jobben, får du
normalt ingen, eller en svært beskjeden, arbeidsledighetstrygd fra det offentlige.

Du elsker barn, og skulle gjerne hatt mange, men det er
dyrt, så sannsynligvis tar du deg ikke råd til mer enn ett eller to. Du må f.eks.
regne med å betale for barnas ekstraundervisning siden de fleste offentlige
skolene er så dårlige. Konkurransen er knallhard og det er svært få plasser på
universitet og høyskoler, og mange sender barna utenlands for å studere. Det
blir sett på som en investering, men det er dyrt. Du må regne med at sønnen eller
datteren din ikke får jobb etter endt skolegang, arbeidsledigheten blant unge er
rundt femti prosent. Ungdommene blir av både økonomiske og sosiale årsaker boende
hjemme, og du må forsørge dem, helt eller delvis. Selv når barna gifter seg
blir det forutsatt at du bidrar de første årene, både økonomisk og praktisk, ikke
minst når barnebarna kommer.

Blir noen i familien syke, må du trå til. Sykehusene er
underbemannede, og alminnelig stell som toalettbesøk, personlig hygiene og å
sørge for at pasienten får i seg nok mat, overlates i stor grad til de
pårørende. Den medisinske behandlingen er bra, forutsatt at du har forsikring.
Er du heldig blir du behandlet av en lege som ikke tar ekstra betalt. Er du
ikke så heldig, får du minimumsbehandling, men vil du sikre deg at legen
virkelig engasjerer seg for å få deg frisk, er det kanskje tryggest å gi en
liten «påskjønnelse». Dersom tanten, bestemoren eller svigerfaren din blir
gammel og trenger varig omsorg, er det bare å rydde gjesterommet eller sofaen
på stua. Det finnes ikke offentlige sykehjem som sagt, men om det fantes ville
du ikke sett på det som et verdig alternativ for din tante/bestemor/svigerfar.

Nærmer du deg selv alderdommen er det store forskjeller på
hvordan du vil komme ut økonomisk. Har du vært offentlig ansatt sitter du på
den grønne gren og kan ta ut din opparbeidede pensjon etter 35 års
opptjeningstid (inntil for få år siden var den 30, som jeg skrev opprinnelig). Kvinner hadde tradisjonelt litt lavere opptjeningstid, fordi de
ble kompensert for barnestell og omsorgsarbeid, en slags fødselspermisjon på
etterskudd om du vil, men dette er det nå slutt på. Har du vært ansatt i det
private næringsliv har du forhåpentligvis hatt en god arbeidsgiver som har
innbetalt til pensjonskassen, og du kan ta ut din andel. Hvis ikke, har du kanskje
vært forutseende nok til selv å spare til pensjon, og kan ta ut de oppsparte
midlene i form av Fapax (engangsutbetaling) eller oppdelt i rater i et gitt antall
år. Du må uansett regne med at du får tilbake mindre enn du har betalt inn, for
opp gjennom årene har det vært mange omganger med «samordninger»,
sammenslåinger og mislykkede fondsinvesteringer. Og konkurser selvsagt. Har pensjonskassen
du har betalt penger til gått konkurs får du ingenting. Forhåpentligvis har du da
litt i madrassen, så du slipper å ligge barna dine til last.

Når du har gjort det økonomiske og sosiale regnestykket
ovenfor, så kan du dessuten sørge for en tilfeldig, byråkratisk, umoderne og
laaaaangsom saksbehandling på alle offentlige og halvoffentlige kontor,
inklusive alt fra folke- og skatteregister, domstoler, politi og rettsvesen til
de halvprivate forsikringskassene der du innbetaler din pensjon og
helseforsikring. Skal du ha noe gjort i Hellas må du regne med at
behandlingstiden er lang. Ikke bare fordi folk som jobber der er sendrektige og
umotiverte (selv om det ikke er uvanlig), men fordi byråkratiet er så enormt. Regelverket
er komplisert, opplæringen mangelfull og risikoen hvis du som ansatt gjør feil
er høy, så hvis man kan fraskrive seg ansvaret i de sakene man behandler, så er
det det enkleste og tryggeste.

Hvordan synes du hverdagen din ser ut så langt?

Bildet er selvsagt ikke bare svart: Du nyter godt av
middelhavsklimaet, og trenger ikke så stor bolig, fordi mesteparten av fritiden
tilbringes utendørs. Du trenger ikke så mye oppvarming, selv om uisolerte hus
og kjølige netter vinterstid kan være en prøvelse. Du har en stor familie som
alltid stiller opp for deg og vil hjelpe deg. Det blir selvsagt forventet at du
gjør det samme for dem. Du har venner og naboer som engasjerer seg i ditt liv, på
godt og vondt, og det er stor takhøyde for hvordan du lever og hvem du er, men
du må selvsagt tåle at nesten alle blander seg bort i ditt privatliv, og har
sine meninger om det. Ensomhet er en sjeldenhet, men til gjengjeld må du tåle
at du ikke har tid for deg selv. Det er krise, kaos og dramatikk, og i det hele
tatt ganske stressende å være greker. Økonomien er vanskelig, politikken
håpløs, men varmen mellom mennesker er fortsatt stor.

Har du lest hele dette innlegget så forstår du kanskje den
vanlige grekers virkelighet litt bedre? Ha det gjerne i bakhodet neste gang du leser
om de «håpløse» grekerne. Er du spesielt interessert, så les gjerne mine tidligere innlegg også. Du er velkommen tilbake
til denne bloggen, så skal jeg med ujevne mellomrom forsøke å kverke et par
andre seiglivede myter – både sett innenfra og utenfra.



Hellas fra innsiden – Klaging

Hellas generelt Posted on Fri, July 22, 2011 12:20:07

Turister i greske havner og flyplasser
rister oppgitt på hodet av den hittil fem dager gamle kjørestansen blant
drosjeeierne. – Forstår de ikke sitt eget beste, sukker norske Kristian, Dette
er jo regelrett å skremme bort turistene! Og så nå da, som Hellas virkelig
trenger inntektene!

Grekerne er kjent for å være
streikevillige, de har sterke fagorganisasjoner, og lover som går langt i å
beskytte streikeretten. Det siste året har det vært spesielt mange
streikemarkeringer mot regjeringens sparetiltak, både generalstreiker,
politiske streiker og andre demonstrasjoner. Noen med mer støtte i befolkningen
enn andre, og slik jeg oppfatter det, er taxisjåførenes aksjoner av de som har lite sympati hos folk flest.

Det jo slett ikke bare turister som rammes
av kjørenekten, tvert i mot, grekerne selv rammes svært hardt. Det rammer alt
fra syketransport til husmorens ukentlige markedshandel, og fører til store
problemer i byer som allerede har store problemer med trafikkavviklingen, ikke
minst Athen. Men den viktigste årsaken til grekernes manglende sympati er det
de oppfatter som den egentlige
årsaken til streiken.

Det drosjeeierne protesterer mot er de
bebudede endringene i dagens lisensordninger. Det er et av IMF’s krav, at
noen bransjer må ”dereguleres”. Det vil med andre ord bli lettere for hvem
som helst å starte drosjedrift, og det betyr at ordninger med solide summer
under bordet for kjøp av drosjelisenser vil smuldre bort. Tusenvis av svarte
euro omsettes på denne måten i Hellas, i drosjenæringen og ellers. I og med at det er penger som ikke blir
oppgitt til skattemyndighetene er det selvsagt også en yndet business for
pengevasking. Har du tjent deg styrtrik på narkotikasalg, trafficing eller underslag?
Kjøp en drosje, taverna, buss, butikk eller bar! Og for all del – alle drosjer, tavernaer osv er ikke
kjøpt med penger fra ulovlig virksomhet, sannsynligvis de færreste. Det
forandrer imidlertid ikke saken, at tradisjonen med penger under bordet for
kjøp av virksomhet og lisenser er like utbredt som sandkorn på en gresk badestrand.

De aller fleste grekere misliker det,
men det er vanskelig å unngå, all den tid det er umulig å kjøpe en drosje,
taverna, buss, butikk eller bar uten en sum under bordet til selger. Slik det
var nærmest umulig å skaffe seg leilighet på 60- og 70-tallet i Norge uten at
tidligere eier fikk en (skattefri) ”kompensasjon” i tillegg til den regulerte
kjøpesummen.

Drosjeeierne har mange fine slagord, men
de finner lite gehør blant grekere flest. Jakten på svarte penger, korrupsjon og
svindel blir godt mottatt av den alminnelige greker, det er ikke det de protesterer mot på Syndagma og andre steder. Tvert i
mot, de fleste mener det går for sakte, og at for få blir tatt. Det er en
allmen oppfatning at småkjeltringene (f.eks. han som kjøper en drosjelisens med
svarte penger) blir tatt, mens de store fiskene (f.eks. politisk korrupsjon)
slipper unna. Det er fortsatt tydelig at visse yrkesgrupper og enkeltpersoner
beskyttes av politikerne og deres håndlangere, til tross for det som blir sagt
fra talerstolen i parlamentet.

På samme måte har de lite til overs for
sutringen hos en del overbetalte (etter greske forhold) offentlig ansatte, som
i tillegg til en solid lønn også har andre sosiale goder som er
ikke-eksisterende i det private næringsliv. Min venn Jorgos kommer sukkende og
hoderystende på stranden en sein ettermiddag, og forteller om sitt møte med en
kompis på veien.


Tenk det, sier han oppgitt, at
han tør å klage til meg, som sliter 15 timer i døgnet, seks dager i uka for å
få et minimalt overskudd i butikken (rørleggerbedrift, min bemerkning), jeg tjener
jo mindre enn servitøren på tavernaen her, og har knapt til salt på maten! Og
han (ansatt i DEI, det offentlige elektrisitetsverket, min bemerkning) tør å
klage til meg! Han som jobber 8 timer om dagen, med femdagers uke og tre ukers
ferie, har bygd seg et flott hus og kjører BMW. Han klager fordi de har kuttet
lønnen hans fra 4000 til 2500 euro i måneden? Enkelte eier ikke skamvett…

Man kan selvsagt ha forståelse for at det
ikke er problemfritt for den nevnte e-verk mannen som trodde han skulle
fortsette å tjene 4000 i måneden, og hadde planlagt sin egen og familiens
framtid ut fra det. Etter sine forhold har han ”dårlig råd” og mener han er berettiget til å klage. De mange småbedriftseierne, selvstendig
næringsdrivende som lever på eksistensminimum, og mindre enn det, og som nå
blir kontrollert i hue og ræva for å ”hindre korrupsjon”, de er imidlertid ikke imponert.

Min rørleggervenn Jorgos har et gjennomsnittlig overskudd på ca 450 euro i
måneden, som er bedre enn mange andre jeg kjenner. Forutsatt da at han ikke betaler ned lånet han tok da han kjøpte
butikken. Og han forventer en fortsatt nedgang i inntekten sin, det er få
grekere som pusser opp badet sitt nå om dagen. Av denne summen skal han dessuten
være med på å betale både everksmannen og skattekontrollørens solide lønninger.

– Det er greit det, sier Jorgos, vi må jo alle betale skatt, men jeg vil for
svarte ikke høre klaging fra folk som tjener min halve årslønn i måneden.

Eller som vil slippe deregulering av
drosjemarkedet, tenker jeg.



Hellas fra innsiden – Søppel

Hellas generelt Posted on Tue, July 12, 2011 10:07:08

På grunn av en ekkel isjas har jeg tilbrakt noen dager i
enten loddrett eller vannrett posisjon, og har ikke kunnet skrive nye innlegg
på bloggen. Til gjengjeld har jeg tenkt en del på hva som ville skjedd dersom
jeg måtte legges inn på sykehus. Gresk
sykehus. Jeg skal ikke påstå at det nødvendigvis ville vært et mareritt, jeg
ville fått god hjelp av dyktige leger, men et sykehusopphold er jo mer enn det.

Vi nordmenn tar ofte for gitt en del basisfunksjoner som
leveres helt eller delvis av det offentlige, bl.a. sykehustjenester,
parkeringskontroll, folkeregisteret, avfallshåndtering, strømleveranse osv. Alt går på skinner i Norge. Eller kanskje var det et litt uheldig valg av ord
i disse dager, men det meste – bortsett fra jernbanen – går i hvert fall på skinner…

For tross alt fungerer det bra, offentlig ansatte gjør
jobbene sine, og vi bekymrer oss ikke verken om søpla hentes eller om det er
strøm i stikkontakten. Det er litt som med husarbeid – det blir ikke lagt merke
til før det ikke blir gjort.

Det er mye som fungerer bra i Hellas også. For eksempel har
jeg aldri hørt om noen som ikke får akutt medisinsk hjelp, til tross for at de
ikke har forsikring. Egenandeler, som jeg mener er et sosialt urettferdig
system, er et nærmest ukjent begrep her. Enten har du forsikring og får dekket
alt, eller du har ikke og må betale alt selv. Jeg har heller ikke hørt at noen
må vente i månedsvis på behandling, når det har blitt konstatert at de har en
livstruende sykdom.

Derimot skal man på et offentlig sykehus ikke regne med å få
elementær omsorg, som hjelp til å gå på do, skifting av bandasjer og sengetøy,
eller et anstendig måltid mat. Her er det familien som må trå til, og det er
helt vanlig at familien sitter døgnvakt ved sykesengen, og hjelper til med det
som trengs. Har man ikke familie trår den greske varianten av dugnad inn, da er
det slektningene til pasienten i nabosenga du får hjelp av. Jeg tror jeg aldri
har sett så rørende omsorg for fremmede mennesker, som det jeg har sett på
greske sykehus.

Som så ofte ellers i det greske samfunnet, kan man ikke
stole på at staten, kommunen eller andre offentlige instanser skal kunne være
til særlig hjelp. Man stoler på familien, på bekjentskap, på forbindelser og
nettverk når noe skal gjøres. Eller i verste fall tyr man til bestikkelser –
også på sykehuset – for å få nødvendige ting gjort, slik har det vært, og ingen
liker det, men det er svært vanskelig å unngå når det er så omfattende. Det er
bare slik det er.

Jeg kan ikke klandre mannen med en syk kone som bestikker
legen for at kona skal få sin operasjon under optimale forhold. Jeg klandrer heller
ikke butikkeieren som har ventet nesten et år på en
“næringsdriftstillatelse” som bestikker saksbehandleren for å få den
på dagen. Jeg klandrer ikke en gang råkjøreren som ved å bestikke politimannen
halverer boten. Det er menneskelig, og under gitte forhold ville jeg kanskje
gjort det samme selv. Men jeg klandrer legen, saksbehandleren og politimannen.
Det er de som tar imot, og som setter sin integritet og yrkesstolthet ut for salg. Det gjelder selvsagt ikke alle leger, saksbehandlere og politimenn,
men det er mange nok til at det er et stort problem.

Mest av alt klandrer jeg greske politikere – fra alle
partier – som tok imot penger fra Siemens, bl.a. i bytte for kontrakter under
OL i 2004, og som de fortsatt ikke er straffet for. Som bruker sine stillinger i
regjering, parlament, statlige organer eller hva det måtte være for å tuske til
seg kontrakter, fordeler og penger. Som bevilger seg fete pensjoner etter kun
få år i “tjeneste”, og som notorisk og uten blygsel bryter de lovene
de selv har innført og som de forventer at den vanlige borger skal følge, det
være seg parkerings- og skattebestemmelser eller regler for innsidehandel. Og som
dessuten tjener så mye som opp til 40.000 pr måned i et land der den offisielle
minstelønnen for offentlig ansatte er 592 euro, og i det private enda lavere. Og gjett hvem av de to som må ty til bestikkelser på
sykehuset for å få behandling litt foran i køen.

Selv er jeg i den heldige posisjon at jeg er dekket både av
europeisk helsekort (som gjelder på lik linje med helseforsikring), reiseforsikring
(som gir meg tilgang til behandling på privat sykehus hvis det skulle bli
nødvendig) og familie og venner som ville sittet trofast ved min side så lenge
jeg var på sykehuset.

Det er ingen grunn til bekymring. I hvert fall ikke for sykehusopphold.
I øyeblikket bekymrer jeg meg faktisk mer for søppelberget som vokser utenfor
leiligheten vår. Det er ikke streik, men kommunen har ikke plass på
søppelfyllingen, og derfor blir søppelcontainerne rett og slett ikke tømt. Noen
naboer snakker om å kjøre søpla og dumpe den i ordførerens badebasseng, sikkert
bygget for midler han ikke har tjent på ærlig vis. Jeg ville kanskje ikke gått
så langt. Men jeg skal innrømme at jeg hadde bestukket hvem det måtte være for
å få dette problemet til å forsvinne fra min duftsone.



Hellas fra innsiden – Hvem betaler prisen

Hellas generelt Posted on Tue, July 05, 2011 01:35:33

Det er sol, det er sommer, det er strandliv, det er Hellas
som vi kjenner det. Men ikke helt. Absolutt alle er preget av situasjonen.
Turistene synes det er pussig at de nå plutselig får kvitteringer trykt i hendene
i tide og utide – og stusser enda mer når de IKKE får det. De fleste grekere
diskuterer høylytt Situasjonen med stor S rundt kafébordene, og noen få forsøker
bevisst å la være. Nå har jo grekere diskutert siden tidenes morgen, så akkurat
det er ikke nytt. Det at det stort
sett dreier seg om ett tema er imidlertid uvanlig, og enda mer påfallende er
det at man stort sett er enig. Alt dreier seg selvsagt om den mye omtalte
sparepakken.

Også ved mitt kafébord går diskusjonen høyt. Siden jeg ikke
er gresk får jeg, som så ofte ellers spørsmålet om hvordan situasjonen blir
oppfattet utenlands. Det er kanskje overraskende for mange hvor viktig det er for
grekere hvordan situasjonen blir tolket, og de er sørgelig klar over at den
ofte blir feiltolket. Jeg må innrømme for vennene rundt bordet at også i Norge
er det en vanlig oppfatning at grekere har seg selv å skylde, at de har levd
over evne, at det er skammelig lav pensjonsalder og utbredt korrupsjon. Jeg
prøver å forklare at det er provoserende for nordmenn som betaler 50 % skatt og
får full pensjon først ved fylte sytti, at (noen) grekere får sin pensjon før de fyller
femti, nesten ikke betaler inntektsskatt og slutter arbeidsdagen når nordmenn
flest så vidt er ferdig med matpakka. For slik blir det, forenklet sett,
fremstilt i nordeuropeiske media, også i Norge.

Ved bordet vårt sitter også Kostas Kapsimadis, en
velutdannet og velartikulert mann på 50, tidligere daglig leder i et stort
firma i matvareindustrien, i dag arbeidsledig.

– Det er tragisk hvis de virkelig tror det er sant, sier han,
for det er så langt fra virkeligheten som man kan komme. Selv jobbet jeg 14
timer pr dag, seks dager i uken, og noen ganger syv. Riktignok med 2-3 timers
lunsjpause midt på dagen (den greske mesimerien,
tilsvarende spanjolenes siesta, min bemerkning
), og tjente knapt tusen euro
i måneden. Jeg måtte slutte da helsa og familielivet ikke tillot det lenger, nå
har jeg vært arbeidsledig i over et år, og sjansen for å få en tilsvarende jobb
er lik null, det er bare å innse. Og selv om jeg er over femti har jeg mange år
igjen før jeg får pensjon. Hvis det overhode er aktuelt når den tid kommer.

Jeg spør om jeg kan få stille noen spørsmål til bloggen, og
sier at jeg tror mange nordmenn er svært interessert i å høre hva han og andre
grekere tenker om situasjonen og hvilken effekt dette har på hver enkelt.

– Økonomisk er det jo åpenbart hvilken effekt det har, men
det mest ødeleggende for meg personlig er at jeg ikke er i stand til å ta vare
på min egen familie. Kona mi har, enn så lenge, jobb i et parfymeri. Hun tjener
600 euro i måneden, og det holder ikke engang til faste utgifter. Det er
fortvilt og går på selvrespekten løs at jeg ikke kan bidra, ikke engang til det
aller nødvendigste. Og etter som tiden går, ser jeg skuffelsen i øynene til kona
og datteren min. Jeg er verdiløs som forsørger og føler meg mislykket som
familiefar. Og jeg er ikke alene. Hvor mange er det ikke som er i samme
situasjon som meg?

Den brutale ærligheten går rett i hjertet på meg, og jeg
tenker at bak alle tallene vi hører flagre over avisenes nyhetssider, så er det
selvsagt mennesker det er snakk om.
Når vi snakker om 45 % reduksjon i gjennomsnittlig inntekt og pensjon (sitat
fra Athens News 2/7-2011/Parlamentsrepresentant for Pasok, Elena Panaritis
), så har
det enorme ringvirkninger på hele det greske samfunnet, og for
enkeltmennesker betyr det en dramatisk reduksjon av livskvalitet og livsutfoldelse
Hvordan ville du selv taklet en halvering av inntekten din, samtidig som
skattene økte og renta steg? Det er noe å tenke på.

– Jeg forstår at du er mot vedtaket, men hva ville du gjort
i Statsminister Papandreos sted, vil jeg vite.

– Jeg ville gått tilbake til vår egen valuta, Drakmer,
svarer Kostas kjapt. Det er ingen lettvint løsning, men i det minste ville vi fortsatt
være herre i eget hus. Nå er vi slaver under Europas herredømme, og må bare si
ja og ha til det de dikterer. Vi blir sittende med svarteper, skyld og skam
hvis det europeiske valutasamarbeidet rakner, et samarbeid tuftet på helt feil
grunnlag i utgangspunktet. Jeg tenker ikke bare på den åpenbare ubalansen i
styrkeforholdet mellom Nord-Europas og Sør-Europas økonomi og valuta, men hele
ideen om et økonomisk samarbeid i Europa er jo ganske utopisk. Dette er jo ikke
Europas forente stater, det spriker jo i alle retninger både økonomisk,
kulturelt og politisk. Når Ford har fabrikker i ulike stater i USA, så er det
fortsatt amerikanske arbeidsplasser. Mercedes og Citröen er fortsatt først og
fremst tyske og franske varemerker, ikke europeiske.

– Synes du det er urimelig at EU og Nord-Europa stiller krav
til Hellas i denne situasjonen?

– Jeg har vel like mye mening om det som slaven har om sin
herre. Jeg forstår at de stiller krav, men jeg er overbevist om at det er mer
egoisme enn nestekjærlighet som styrer Tysklands “omsorg” for oss
grekere i denne situasjonen. Men de må jo selvsagt mene og gjøre det som passer
dem og deres interesser, og det plager meg ikke nevneverdig verken hva de synes eller hvorfor de
gjør det de gjør. Jeg forstår det, og aksepterer det. Det som plager meg mest er mine egne landsmenn. Det plager
meg og sårer meg at en stor del av befolkningen ikke har den ringeste respekt
for hva vi kommer fra og hvem vi er. Vår kulturelle arv og stolthet som folkeslag, blir
erstattet med uvitende, uoppdragne småkjeltringer, som tar seg til rette på
bekostning av andre og er fullstendig blottet for moral og integritet. Det er
et forfall som har skjedd gradvis gjennom 20-30 år, og det er en deprimerende
og tragisk utvikling. Dessverre er jeg redd for at den vil akselerere i denne
situasjonen.

– Ser du ikke noe håp for Hellas, Kostas?

– Håpet er det siste som dør, men la meg si det på en annen
måte. Jeg ser på datteren min som smiler mot meg. Og jeg kan ikke smile
tilbake. Vi har stjålet hennes fremtid – våre barns fremtid. Jeg gråter,
innvendig og utvendig, for uansett hvem som har forårsaket dette, jeg,
naboen, Papandreo eller fandens oldemor, det er til syvende sist hun, og alle Hellas’
barn, som vil betale den største prisen.



Next »